Sjekkliste for sosialisering av valp: hva du introduserer, uke for uke

Sosialisering betyr å hjelpe valpen å venne seg til folk, lyder, steder, håndtering og dyr den kommer til å møte som voksen, mens den er ung nok til å ta imot nye ting lett. PDSA plasserer denne sosialiseringsperioden ved 4 til 12 ukers alder, Dogs Trust beskriver den som de første fire månedene, og Royal Kennel Club peker på de første 16 ukene. Uansett hva du går etter, kommer valpen vanligvis hjem midt i perioden, så begynn forsiktig hjemme fra første dag, hold hver opplevelse kort og positiv, og bær valpen når dere er ute blant folk til veterinæren sier at den er beskyttet.

Hvorfor de første ukene betyr så mye

Royal Kennel Club skriver at valper som er godt oppdrettet og sosialisert, sjeldnere reagerer med frykt eller aggresjon på nye opplevelser. PDSA advarer om at hunder som er for lite sosialisert, kan utvikle atferdsproblemer og fobier senere. Sosialisering handler ikke om å la valpen leke med alle hunder den ser: Royal Kennel Club definerer det som å venne seg til verden og samtidig fortsette å lytte til deg.

Arbeidet begynner før du henter valpen. Både AKC og Royal Kennel Club skriver at oppdrettere bør begynne med forsiktig håndtering og tidlige opplevelser som bilturer. Spør oppdretteren eller omplasseringsstedet hva valpen allerede har møtt, og fortsett derfra.

En grov plan uke for uke

PDSA påpeker at valper ofte flytter hjemmefra rundt 8 uker. Planen under går ut fra det; forskyv den hvis valpen kommer senere. Det er veterinærens vaksinasjonsplan, ikke denne tabellen, som bestemmer når dere kan gå tur ute blant folk og møte andre hunder.

Royal Kennel Club kaller uke 9 til 12 en tid for å oppdage verden «på en trygg måte», og foreslår at valpen møter alt på sjekklisten din minst tre ganger i løpet av de første fire ukene hos deg. Det er gjentakelsen som er poenget.

Sjekklisten for sosialisering

Dogs Trust foreslår at du skriver din egen sjekkliste så ingenting blir glemt. Kryss av punktene etter hvert som valpen møter dem rolig. Disse er hentet fra PDSA, Dogs Trust, Royal Kennel Club og AKC:

• Folk: voksne og barn, folk i alle aldre og med ulik bakgrunn, folk med skjegg, lue, hette, solbriller, paraply, stokk, rullestol, ryggsekk eller refleksvest, og besøkende som ringer på døren.
• Lyder: vaskemaskin, støvsuger, hårføner, trafikk. For lyder valpen neppe hører ennå, som fyrverkeri, foreslår PDSA og Dogs Trust lydopptak som spilles lavt i starten.
• Underlag og steder: teppe, fliser, tregulv, linoleum, ulike underlag å gå på ute, trapper, ting å klatre over; rolige gater før travle (PDSA foreslår en lokal butikkrekke før et sentrum).
• Gjenstander: sykler, barnevogner, kofferter, rullestoler; en støvsuger eller hårføner først avslått, så på (Dogs Trust).
• Håndtering: løfte valpen opp, tørke potene, se i ørene og munnen, ta på føtter og ansikt, klippe klør og stelle pelsen. Royal Kennel Club skriver at eiere ofte hopper over dette.
• Bilturer: hoppe inn og ut, sikkerhetssele, motoren som starter.
• Andre dyr: katter, og hester eller gårdsdyr på trygg avstand (Dogs Trust).
• Å være alene: noen minutter til å begynne med, så gradvis lenger (PDSA).
• Halsbånd og sele: gå med halsbånd, og prøve sele innendørs (PDSA).

Før valpen er ferdigvaksinert: trygge måter å fortsette på

Vaksinasjonene skal ikke stoppe sosialiseringen, men de endrer hvordan du gjør det. Dogs Trust skriver at valper ikke bør gå tur ute blant folk før de er ferdigvaksinert, og at du bør spørre veterinæren hvor lenge du må vente. Fram til da:

1. Bær valpen på armen, i en bæresele eller en transportbag, så den kan se og høre verden (Dogs Trust, PDSA).
2. Inviter folk hjem for å hilse på valpen hjemme eller i hagen (Royal Kennel Club). Bruk hagen bare hvis ingen uvaksinerte hunder er der (PDSA).
3. Velg hunder med omhu. La valpen bare møte vennlige, friske hunder du er sikker på er vaksinert (Royal Kennel Club).
4. Sjekk valpekurs. Spør om krav til vaksinasjon før du melder deg på (PDSA).

Vaksinasjonsguiden forklarer hvorfor veterinærens datoer kan være andre enn dem andre får, og dagsplanen for valp på 12 uker viser hvordan korte utflukter passer inn rundt lurer og måltider.

Slik gjør du det uten å overvelde valpen

Mer er ikke bedre. En valp som blir presset for langt, lærer heller å være redd.

• Begynn rolig, og bygg opp. AKC foreslår noen få familiemedlemmer først, deretter én fremmed om gangen, i stedet for et selskap eller et travelt sted.
• Hold det kort og positivt. PDSA anbefaler korte økter som gjentas til valpen er komfortabel, med ros og godbiter for rolig atferd.
• Bruk avstand. Royal Kennel Club råder deg til å holde ting på en avstand valpen takler, og belønne den der.
• Hold hilsningene korte. Be folk sette seg på huk og la valpen komme til dem, i stedet for å strekke seg over den (Royal Kennel Club).
• Spre det utover. Noen få nye opplevelser over flere dager er bedre enn mange på én dag (PDSA).
• Hvil etterpå. Ta valpen med hjem når den virker trøtt, stresset eller overspent (PDSA).

Tegn på at valpen er bekymret

RSPCA nevner disse tegnene på en hund som er bekymret:

• lav kroppsholdning og lavt hode, halen mellom bena, ørene bakover;
• gjesping eller slikking rundt munnen;
• unngår blikkontakt eller snur hodet bort;
• løfter en forpote.

Dogs Trust legger til at valpen trekker seg unna og ser bekymret ut. Ser du disse tegnene, ikke press på, og ikke lokk med godbiter. Gå lenger unna eller ta valpen ut av situasjonen, og prøv igjen en annen dag på større avstand (PDSA). Royal Kennel Club advarer om at én enkelt dårlig opplevelse kan gjøre en trygg valp redd, og at det å tvinge en valp til å møte frykten sin bare lærer den å ikke stole på deg.

Hold oversikt over hva valpen har møtt

En sjekkliste fungerer bare hvis du husker hva som skjedde. Noter hver nye person, lyd eller hvert nye sted og hvordan valpen reagerte i dagboken i DogsLife, så ser du hva som trenger en ny rolig repetisjon. Hvis valpen fortsatt er redd for noe selv etter langsom, positiv trening, snakk med veterinæren, oppdretteren eller en kvalifisert trener; Royal Kennel Club anbefaler å be om hjelp heller før enn senere.